Forvandle kommoden til en elegant og trygg stellesentral.
Kai stelletopp fra danske KAS Kopenhagen er den perfekte løsningen for deg som ønsker et stilrent og funksjonelt barnerom uten å gå på kompromiss med design. Stelletoppen er spesialdesignet for å passe til Kai-kommoden, og skaper en harmonisk og trygg base for daglig stell og kos.
Tidløs estetikk og smart funksjonalitet:
Stelletoppen monteres enkelt på kommoden uten behov for synlige skruehull i selve topplaten. Dette betyr at du får et sømløst uttrykk mens barnet er lite, og når stilletiden er over, kan toppen fjernes uten å etterlate merker. Kommoden kan dermed leve videre som et vakkert møbel i mange år fremover.
Designet er preget av myke, avrundede former og elegante detaljer i eik, inspirert av klassisk gresk arkitektur. Den varme nyansen i eiketreverket gir barnerommet en rolig og naturlig atmosfære.
Fokus på trygghet og kvalitet:
Materialene er av høy kvalitet, og overflaten er behandlet med barnevennlig lakk som oppfyller strenge europeiske sikkerhetskrav.
Hvorfor velge Kai Stelletopp:
- Sømløs montering: Ingen synlige hull eller merker etter fjerning.
- Bærekraftig design: Laget for å vare i generasjoner i tråd med skandinavisk håndverkstradisjon.
- God plass: Romslig stelleflate som gir rom for både barnet og nødvendig tilbehør som bleier og kremer.
- Produktspesifikasjoner:
- Materiale: FSC-sertifisert eik og eikefinér.
- Mål: ca. 114 x 62.6 x 85.4 cm. - Når stellebordet plasseres på kommoden, blir den totale høyden 99,4 cm.
Malingen er testet og godkjent i samsvar med gjeldende europeiske sikkerhetsstandarder for leker EN 71-3:2013 + EN 71-3:2019 (testing av fordampning av giftige stoffer fra malte/lakkerte overflater). Stelbordet oppfyller sikkerhetskravene i EN 12221-1:2013 + A1:2022.
Stelbordet er testet i samsvar med standarden og er i tillegg belastningstestet opptil 20 kg og godkjent, selv om standarden er beregnet for barn opptil 15 kg.
Merk: Selges kun i kombinasjon med Kai stellekommode.
Bestillingsvare. Normal leveringstid ca. 7-10 virkedager.
Kommentar